Til noen som trenger det.

Internettsølibat.
På tirsdag fikk jeg snakke med en svenske som sa "skal vi seeee..." minst 28 ganger. Etter at jeg telte "skal vi se" 28 ganger kom jeg litt ut av det fordi jeg begynte å fnise og herme stille etter han, for ikke å snakke om å gjette når han ville si det flere ganger. Svensken var like udugelig som svaret han kunne gi meg,nemlig at det antakelig ville være i orden i løpet av onsdags formiddag.
Onsdags ettermiddag var jeg fremdeles uten tvkanaler og mitt kjære internett, og ringte på nytt. Da fikk jeg snakke med en norsk versjon av kundeservicemannen. Han kunne fortelle det at hos han sto det at problemet var løst, og registrerte derfor en feilmelding på nytt,så skulle jeg bli kontaktet av en montør i løpet av torsdags formiddag. Han oppfordret meg og til å få Fru Gimle til å ringe inn ny feilmelding,fordi jo flere feilmeldinger, jo raskere jobber visstnok montører. Fru Gimle ringte og fikk vite at en kabel var gravd over og at de holdt på å reparere skadene.
I dag,torsdags ettermiddag er jeg like fordømt uten tv og internettgleder. Ikke har jeg hørt noe fra montøren heller. Sååå jeg ringte kundeservice nok en gang. En ny kar svarer og får høre hele historia avsluttet med "Kan du si meg når driten er i orden?!".
Mannen: De holder på med å tine opp bakken slik at de får gravd seg ned til kabelen, for så å få reparert problemet.
Marita: Var det ikke slik at de hadde gravd over den kabelen i utgangspunktet? Uten tining?
Mannen: Men de holder på å tine opp nå for å få reparert...
Marita: Tar det virkelig fem dager?! Faen, de får til og med folk i jorda på gravplassen etter å ha tint bakken kun i toppen to dager, så bør vel dere finne fram til en jævla ledning!
Mannen: Det tar tid å...
Marita: Fint du. Hei.
Det var abstinensene som snakket. Ikke meg.
Jeje,og karrieren suser avgårde for Jørn'en.
Jørn Hoel trakk i følge avisen Hadeland "fullt hus" under julekonserten på
puben på Gran...

Legg merke til "ukens drink" på tavla til høyre".
(Thank U Majoren :-) )
Walk on the wild side
Og jæj ler.
"BOOOOOBS!!...ooops.Did I say that out loud?"
Bursdagsfeiring på Biffhuset.
Men.
Ungen syntes at de engelsktalende gjestene må synes at Biffhuset og Tromsø er noe pervers i matveien,siden de hadde sære ting på menyen...

Stakkars unger...
Orden i tannbørstene.
Blant annet dette;

Postmann Pat, the untold story.
Ekstremvarsel.
Andre igjen, tar ekstremvarslet veldig alvorlig. Som Fru Gimle.
Marita: Du,kan æ få bilnøklan dine før du fær på jobb i kveld i tilfelle æ finn ut at æ ska være effektiv og dra avgårde og få panta de tomflasken?
Fru Gimle: Jammen det e jo meldt styggevær i mårra.
Marita: Joda. Men det e jo i mårra kveld, æ tænkte å få det unnagjort på dagen.
Fru Gimle: Jammen det e jo snakk om storm og orkan!
Marita:Joda på kveldn...
Fru Gimle: Dæm har oppfordra folk til å holde sæ inne.
Marita: Jammen æ må no væl greie å tolke forandringan i været såpass at æ finn ut om æ kan dra på Ica og tilbake!
Fru Gimle: ...men..
Marita: Det e jo ikke sånn at blipp der e det tirsdag og no e det uvær! E d skjitvær når æ står opp starte æ jo ikke ut me biln!
Fru Gimle: *fnyse og rekke frem bilnøkla*
"Marita,eg blei no fri førr fostervatn..."
Etter å ha innkalt.... Lammekjøttet (jaja.Jeg vet det kallenavnet er litt snodig nå som nybakt barnefar...) og sladret til vordende bestemor om fostervannfadesen (og fått kjeft fordi vi hadde kronisk latterkrampe og skjemte ut hele familien) tok vi en ekskursjon til Fødeavdelinga. En jordmor tok seg av Majoren, og kort tid etterpå var vi plassert inne på Fødestue 4 (eller Fødeauditoriumet som vi kaller det,det er digert).
Marita: *oppdage stort badekar* Okej. Du føde,æ bade!
Majoren: Ja du måtta sotte der med dusjhætta og badeender når jordmora kom inn igjen.
Så ble det rier. Og jeg måtte på nattevakt. Lammekjøttet kom kort tid etterpå, mistenkt for ikke å holde fartsgrensa i svingene. Jeg fikk komme innom en gang og si hei. Neste gang sa ene pleieren at "De er litt opptatte nå". Ja takke fan for det, tenkte jeg og tuslet tilbake til avdelinga.
Klokka syv på morgenen fikk jeg sms om at Ondten skulle taes ut med keisersnitt.
Klokka åtte var jeg ferdigskiftet ut av arbeidsklærne og kunne gratulere Lammekjøttet som barnefar til en helt fantastisk fin gutt som var våken og fin og så ut til å være ganske så fornøyd ut med å komme til verden.
I ettermiddag har jeg fått besøke Majoren og Ondten på barsel, med koseteppe fra Gamla og strikket body fra meg. Begge to så egentlig ut til å ha det veldig fint. Spesielt Majoren som jordmora ga hestedop.
Assistent: Se no så du no litt friskere ut,du har fått litt farge i ansiktet.
Marita: *fnise i bakgrunnen*
Majoren: Om no ikkje du befinn dæ i motsatt ende av rommet innen kort kort tid...
Det ble en frisk fin gutt av dette lange prosjektet deres, o happy days! (Vi var litt i tvil en stund,fordi Majoren har hatt _veldig_ lyst på en ny valp).
Soldag schmoldag.


Cake or death?
For de som hørte meg snakke om den fantastiske sjokoladekaken jeg bakte i helga, og fikk med seg at den faktisk og kunne fryses ned,noe som var "veldig kjekt"...

Aaaaw fuck it.
En annen gang kanskje.
"Rester av sjokoladekake" hos meg?? HAHAHAHAHAHAHAHA!
Hide and seek.
Nå skal det sies at hun ikke er den beste til å gjemme seg, og blir
heller grinete når jeg finner henne og hun tror hun er verdens beste
smyge-katt.

Når man ikke vil sove,kan man bake.
Hvem handler på Spar en lørdagskveld fem minutter før stengetid? Joda. En ung gutt som plutselig hadde fått lyst på taco og manglet alle ingrediensene. To bærter kledd i make-up (jo,det var så mye at jeg regner det som et klesplagg), hotpants og blingbling kjøpte snacks til vorspielet de åpenbart hadde startet for en stund siden. Og meg og Fru Gimle som handlet fløte,bakepulver,egg,sukker og kokesjokolade.
Bærtene skulle betale etter oss og spurte gutten i kassa om det fantes toalett de kunne låne, akkurat i det vi var på vei ut.
Marita: Jaja. Nu følte æ mæ litt gammel.
Fru Gimle: Hihihihi.
Marita: Fan. Dær står dæm i hotpants og handle til vorspiel, og her står æ å handle bakevara en lørdagskveld. Me lua på haue fordi man oppdaga at man ikke så ut på haue før man starta ut.
Vel hjemme igjen ble det matlaging på hvert vårt kjøkken. Jeg bakte kake og Fru Gimle blåbærfromasj. Da kaken var ferdig og jeg satt egentlig bare og ventet på at den skulle kjøles sammen med kremen slik at de kunne introduseres for hverandre, ringte mamma.
Mamma: No må du slutte me den bakinga på natta!!!!
Marita: Hæhæhæh!
Mamma: Spinning på dagen og sjokoladekake til kvelds?
Marita: Ja du veeet no kor løst æ får til å bake på kveldn.
Mamma: Spør Fru Gimle om ho kan lægge dæ sia æ ikke får gjort det sjøl!
Kaken er klar. Jeg er dessverre enda litt for våken til å sove, men det er heldigvis Come Dine with Me på BBC Lifestyle,så jeg overlever.

I morgen kan man smake på kaken. Smakingen er det ikke så travelt med,
jeg er nemlig egentlig litt kvalm etter all smakingen på kremen...
Morgenrutiner i det Maritaianske hjem.
Nesten snuble i katt for å komme meg inn.
Tråkke på katt.
Få av yttertøy.
Be katt om å holde kjeft.
Kose med katt.
Prøve å komme meg inn i stua.
Tråkke på katt.
Forsøke å legge fra meg ting og tang jeg har hatt med på jobb,uten å legge det oppå katt.
Sette meg i sofa og kose med katt.
Bli lei av det røytende monsteret og starte laptopen.
Prøve å ignorere katt som kosepresser klørne i låret mitt mens hun dulter snuten i og sleiker på underarmen.
Kose med katt.
Få litt panikk pga all pels som ramler av katt.
Surfe som snarest.
Dytte bort katt.
Gå på kjøkkenet for å lage mat.
Tråkke på katt.
Snuble i katt.
Miste mat på gulvet.
Gi katt skylda.
Se oppgitt på katt mens man prøver mind-tricks for å få henne til å gi seg.
Katt stirrer like intenst tilbake. Mens hun mjauer.
Gå tilbake til sofaen igjen og kose med katt mens man sukker oppgitt.
10 timer er veldig lenge for Katt å være hjemme alene...
Ting blir som normalt igjen.
De fleste vet at jeg er et ihuga duppedittludder. Jeg har alltids en ny gadget jeg ønsker meg og ofte er det en ny fancy mobiltelefon som står på innkjøpslista. Helt siden min første mobiltelefon har jeg vært en patriotisk Nokia-bruker og levd et bekymringsløst liv. Helt til for tre mobiler siden noen lurte meg til å tro at Sony Ericsson var tøft, og jeg var nyfrelst og gikk rett i baret. Og plagdes. Etter kort tid dukket ny drømmemobil opp, fra samme leverandør. Og jeg plagdes. Den siste mobilen jeg kjøpte var den råfancy W995-modellen fra SE, og selv om jeg syntes mobilen var griselekker og "all-that", plagdes jeg med den nesten fra første stund. Nå har jeg sendt den inn til reparasjon. Når den kommer tilbake selger jeg den.
I dag hentet jeg pakke på posten. Åpnet den. Satte inn SIM-kort og batteri i ny mobil og da Nokia sin velkomsthilsen plinget mot meg kjente jeg at åh. Nå er ting slik de skal være igjen.
(Jeg har faktisk til og med vært så bråkjekk og sagt at jeg skal slutte å bruke så mye penger på nye mobiler og heller fokusere på andre duppeditter. Dette må selvsagt tas med en like stor klype salt som når jeg sier at jeg ALDRI skal drikke mer/spise mer sjokolade eller leve sunt resten av mitt liv).
