Knøttifrøttihuut.

Det her er den merkeligste musikkvideoen jeg har sett. Evvah! Hele veien blir den bare mer og mer rar.

Syke syke folk.

Det har kroppen min sagt i to uker nå. Det tok meg nesten to uker å forstå hva den sa, til tross for at den har gitt samme beskjeden opptil flere ganger i løpet av det siste året. Hver gang har det tatt meg minst en uke å ta hintene på at nå burde jeg bremse litt. Merkelig at vi ikke snakker samme språk ennå etter snart 33 år sammen, for så vidt ikke MIN feil at kroppen bestemte seg for å bytte språk i fjor.

Såh. I dag fikk den en friettermiddag og kveld. Jeg har gjort ingenting. Jeg har sovet og bedrevet hardcore sofaknøing etter at forelesninger,en ikke så oppløftende tur hos legen og bytur etterhvert tæret på engasjementet til å gå, være våken og se andre mennesker. Og "ingenting" har vært bra, det kjenner jeg. Det er helt gull. Flere omganger WordFeud og fabelaktige meningsløse app'er på mobilen.

Og sånn helt på tampen: Mental note to MajFL.

...sjokk:

Da æ greide å svime mæ ut døra i mårrest,så va det så mådderfåkkings kaldt at hjernen min skrompa til en rosin på en pesskvart,og æ greide næstn ikke hålle auan åpen i den sure motvinden den lange veien til skolen (sikka 200 meter). Æ døde to ganga.

...bæste undervisning:

Kollegabarnesykepleier fortalte om Barns rettigheter på sykehus. Vældi bra og vældi interessant. Vi kunne nok gjerne diskutert længre,om dær va satt av tid til det.

...bæste onge:

Lille Gusønn på innlandet fylte to år i dag og fortalte at han sku ha på sæ slips og ha to lys på kaka. Eller "GUL...KVIT" som han sa,før han sa "Hadææ" på den måtn bare han får tell. Så hjærteskjæranes søtt at man næstn sir "Hærrefred ongen æ ska no væl ikkje lægge på!". Sia han e så supersmart fikk han selvfølgelig gavekort på et års medlemskap i Mensa (eller ka det no va).

...kaffe:

Det har blitt altfor mye av sorten men den bæste va sammens me Geir på klubbhuset, intensiv skravling i nånn tima før han sku videre og sørover igjen.

...godkjent/ikke godkjent:

Vi fikk svar på medikamentregninga i dag. Fikk æ godkjent den?

Joda. Æ gjor det :-)

...uforklarlige:

Æ fatte ikkje kaffør æ ble så bleik/svimmel/tidvis uggen og døttskvalm/direkte uvæl no på kveldn. Sia æ e dårlig på å spy har æ heller ikke greid å stikke fingern i halsn og spy førr "å bli færdi med det". Komplett umulig. Nei hær ska man hale det ut i langdrag. Så sånn e æ enda. Heilt utn grunn. Latterlig unødvendig spør du mæ. Sjuk gidd æ ikke bli...men æ har no bøtta me attme sænga sånn i tilfelle (æ sku få løst tell å vaske litt...).

...HØYDEPUNKT!

Gratis Øl hadde sjåvv i kveld og dær va sælfølgelig æ,Jan Idar og Elin. Ready as eggs! (Klar som ægg). Det va heilt klart en utfordring å ha så inni hælsikke latterkrampe i den bedritne formen æ va i, men me favorittan på scenen så går man liksom ikke på dass å står i tilfelle man spyr. Neida. Man bare sikte sæ ut ei løypa,tenke ut ka man har i væska i tilfelle man må spy i den og varsle nærmeste pårørende (i det her tilfelle Elin sia ho satt nærmest) ka som blir å skje om hælvete bryt løs. Æ overlevde og æ glæde mæ allerede til næste gang de har sjåvv,for det e så fabelaktig arti. (Æ meine,man står liksom ikke i kø i en halvtime førr å komme inn,to tima før moroa bynne om det ikke e arti. Men det e det altså).

..."SEEE!":

Nordlyset. Har du ikke vorre ut i kveld å sett på nordlyset så hut dæ ut. Det e helt fantastisk. Det e næstn så æ sku ønske æ va turist og fikk se nordlyset for første gang i kveld. Fyttikatta.

..."Hups...":

Æ oppdaga først no at æ har skrevve på dialekt.

Æ gjer mæ no fan.

Det er sånn man får om man jobber i 10 år som sykepleier og plutselig skal ha en medikamentregningstest. Først tenker man at herregud,har jo jobba med det her i ti år det skal vel gå greit. Så begynner man å regne noen oppgaver og tenker "Håoli maddafakka...ka meine dem?!". Man får til noen oppgaver og sliter litt med andre, og regner helt til hjernen er brukt opp og man til slutt bare regner feil. Da er det bare å pakke bort skolesakene og ta pause.

I kveld har jeg regnet ørten oppgaver sammen med en kulling og da hjernene våre synkront slutta å virke gjorde vi jo det jeg ofte gjør i krise: Ringer pappa.

Det fine med min Pappa er jo at han kan jo som kjent alt (mener jeg og mamma og bror i alle fall).

Marita: Hei det er din datter som har begynt på barneskolen og har mattematikklekse.

Pappa: Åja,er det min datter som har begynt på skolen ja.

Marita: Kordan regne æ ut kor mange minutt 0,6 time e?

Pappa: *forklare*

Marita: Okej. Du skal ikke se bort i fra at din datter ringe i 23-tia og treng hjelp igjen.

Pappa: Da må du ringe 0,8 time over 23.

Han visste selvsagt. Og det er som min regnekompis sa,det er nesten litt irriterende,at noen kan tenke så klokt at de kan svare på sånne spørsmål umiddelbart.Spesielt når man selv er erklært hjernedød og det ser ut som om oppgaven står på arabisk.

Vi fikk til, og etter å ha krisemaksimert alt sammen ga vi opp og gikk over til "Nei fan det må jo gå bra".

Det må jo det.

HerreGUD så pinlig om det ikke gjør det.

Det tar på.

(Æ teste mobilblogging æ og).

Yey! Siste nattevakt ferdig og nå er det snart intensiv juling (som da ikke betyr bank eller kokos,men "juleaktiviteter") før det er jobb igjen tredje juledag.

Stemningsbilde av julekrybba som står på jobb. Noen oppdaget at det manglet en vis mann og redigerte krybba litt. Siden gutten var nyfødt mente vi det passet fint at barnelegen kom innom for å lytte på barnet og sjekke at alt sto bra til. Maria er litt ufokusert som nybakt mor og eselet er totalt utslitt og har "slængt ræva neppå" litt.

Baltasar (den savnede vise mannen) var sikkert på Jekta for å kjøpe julegave til Jesus da bildet ble tatt.

Åjada. Det handler om smør.

Jeg var på matbutikken i formiddag og skulle ha litt schmåting. I starten av handlerunden går jeg forbi en by(fis)frue med nesa i sky som himlet med øynene og gestikulerte verre over tingenes tilstand i butikken til en hjelpesløs betjening. Det lille jeg fikk med meg var tydeligvis at varene var plassert latterlig trangt i den lille butikken. Eller noe slikt og hun var unødvendig frekk mot butikkdamen. Jeg skulle ha en pakke melk og gikk i den retningen da hører bak meg by(fis)frua si noe slikt som "Ja så skal vi da se på om de har smør i denne butikken!".

Et stykke foran meg står kjøleskapet der smøret hører hjemme. I en av hyllene blant alt plantemargarinet ligger det fire pakker med Tine Meierismør. Nå er ikke smørkrisa så ille for min del, jeg begynner bare å få litt panikkfølelse fordi jeg snart er fri for Bremyk,men klarer meg helt fint i hverdagen uten Meierismør. Det er sjelden i bruk. Litt uten å tenke går jeg kjapt til kjøleskapet,tar ut de fire pakkene med Smør og legger de i kurven min mens jeg samtidig tenker noe slikt som "Mihihihihihihi!!" og sniker meg vekk derifra.

Kjerringfrua treffer jeg på mellom hyllene igjen og hun skuler ned i kurven min.

By(fis)frua: HADDE dæm smør?!

Marita: Ja,hadde. Æ tok de siste fire pakkan.

Jeg går forbi henne i retning kassa for å betale før dama stjeler smøret fra meg og tenker igjen...

"Mihihihihi!!"

Jeg kjøpte 2 kg smør bare for å provosere ei kjerring.

Jeg glemte å kjøpe melk.

Da jeg inn på Prix i dag hører jeg en gretten gammel gubbe kjefte i grønnsaksdisken på ei dame som rydder og ordner frukt fordi de ikke har lagt frem poser. Med på laget har han fått ei lita kjerring som stemmer enig i klagekoret om de elendige tilstandene ved denne skarve butikken. Jeg går forbi dem, tar en pose fra rullen som ligger godt synlig i nærheten av klementinene og plukker med meg noen. Deretter går jeg forbi grønnsaker og kommer til potetsonen. Der ligger en rull poser rett ved potetene. Jeg står og plukker poteter i en pose da gæmlisen kommer småmumlende bort til rullen med posen som ligger ved siden av meg. I hendene hadde han demonstrativt mange tomater som han stakkar "måtte" bære så langt.

Gæmlisen: Fan mæ helt utruli, det e jo ingenting som e på stell hær e jo fan ikke posa!

Marita: Åh,æ har no tatt posa av to rulla som ligg borti her allerede,så her E jo posa.

Gæmlisen: Næj bare ikke prøv dæ! Sånn her har det vært i tyve år! *mose tomata i pose*

Jeg kjenner jeg får lyst til å sparke han i den porøse skarpleggen hans. Flaks for han er jeg høy på frisk luft og både godt vær og godt humør, så jeg gjør det ikke.

Marita: Hæhæhæ! "Prøve mæ?" Næj kom ikke tell mæ å vær grinat for at du har vært dårlig å leite i tyve år. Gå et anna sted å vær sur.

 Jeg fnisa for meg selv,godt fornøyd med en innertier av en kommentar.

Mannen så umiddelbart så sur ut at jeg var sikker på at han skulle dryle posen med tomater rett i øret på meg. Jeg gikk med bestemte skritt i retning langt vekk fra han mens jeg lo og kryssa fingrene for at lua ville ta av for smellet tomatene ville lage når de traff bakhodet mitt.

Det er en hel del sparing og en god stund frem i tid, men det hindrer jo ikke meg i å planlegge hvordan jeg vil pusse opp leiligheten. Sider med tips,råd og inspirasjon saumfares og inspirasjon kan man jo få overalt. For eksempel fra Finn.no.

Jeg kan jo flislegge badet mitt med lekre blomsterfliser!

Gå for favorittfargen?

Eller satse på en åpnere løsning mellom bad og kjøkken?

Pusse opp innredningen jeg allerede har på kjøkkenet med litt fin tapet?

Retro er jo in,så hvorfor ikke smelle på litt tapet i gangen og?

Kjøkkeninnredningen kan jo være hvorsomhelst.

Man trenger ikke bry seg om dørplasseringer.

Kan de ikke åpnes er de jo strengt tatt bare en vegg.

Mulighetene er så MANGE!

:-)

De siste ukene har korttidshukommelsen min tatt ferie. Det har vært sagt at det kan komme som følge av den fabelaktige sykdommen jeg har ervervet meg det siste året, so be it. Dette er mer enn bare Marita-distrè. En av mange fantastiske fenomener i det siste er at jeg som alltid hopper ut av senga så snart vekkerklokka ringer, har begynt å slå den av og sove videre som om ingenting har hendt. Jeg husker ikke engang at den har ringt når jeg våkner x antall timer senere enn jeg burde.

Så, etter et godt tips om flere alarmer og evig pine og påminnelser...

Jeg gikk innom to G-sportbutikker og et par andre slags skobutikker for å myse sånn litt etter nye joggesko å bruke på jobb. Sandalene av merket Grete Waitz har slettes ikke fått meg til å løpe det siste året,tunge som bly er de. Nå når de i tillegg har mistet all form for demping har det bare ført til smæjte. Det er jo mange utrOlig stilige joggesko i butikkene nå,men jeg var überkresen og fant noe galt med alle jeg så og prøvde ingen.

Å dra på skoleiting (sko-leiting,ikke skole-iting Elin...) og være innom alle butikkene utenom den siste sportsbutikken i Storgata ville jo være for teit uansett hvor nattevaktstrøtt jeg begynte å bli, så jeg gikk innom Intersport og.

Butikkmann: Hei! Kan æ hjælpe dæ me å finne riktig sko?

Marita: (Det kan og nevnes at jeg foretrekker å shoppe i fred for betjening helt til jeg faktisk trenger dem til å hente/finne noe for meg) Neida, æ ska bare se om æ finn et par joggesko på salg som æ kan bruke på jobb.

Butikkmann: JAH! (Og her lurer jeg litt på om han ALLTID er like engasjert eller om det bare er det at jeg er den første kunden på morgenen). Da kommer du bare hit bort så tar du av dæ skoan og sokkan åsså årne du bare buksa så anklan vises.

Å æ bare: *blonk blonk* *kremt* Hæ? Ka?

Butikkmann: Da ska æ ta bilda av fotan for å kunne se kordan du belaste foten din så vi kan finne riktig sko til dæ.

Fakk. Jeg skulle jo bare ha et par fænsifargede sko på salg...Mannen smiler og er så blid at jeg kjenner at jeg har faktisk ikke hjerte til å nekte. I sekundet før jeg drar av meg skoene rekker jeg å tvile biiittelitt i det jeg kommer på sure føtter som har vært i sko hele natten, sure sokker, hovne ankler så de omtrent henger over sokkestrikken, falmet neglelakk på tåneglene fra "gå barfot"-perioden min og hæler som var godt preget av feile sko. Dette er nesten som "Tør jeg dra utenfor døren hjemmefra med typiske grannypants i tilfelle det skjer en ulykke og jeg havner i akuttmottaket??". Men våttehekk, han ber om det. Går han i bakken av stanken er jeg jo sykepleier og kan alltids....ringe 113.

Den blide mannen (som jeg nå er overbevist om må være høy på noe han er så hjelpsom og blid på morgenen) poengterer at jeg trør skeivt med høyrefoten og trenger en slik og sånn type sko.

Æ bare: Å.

Så tar han av. Etter at jeg har prøvd fire par sko med forskjellige såler,nøytrale,feil,ubrukelige og riktige må jeg bare sette meg ned og la han fortsette. Jeg prøver sikkert 15 par sko og får plutselig litt panikk på vegne av den hardt arbeidende mannen.

Mæ: Enn om æ ikke finn sko??

Mannen: Joda,det gjør du. Prøv de her.

Mæ: *prøve* Jammen...SE no rundt her! Vi har jo skoboksa overaaalt...*flippe av sko og prøve neste par*

Mannen: Jammen vi gir oss ikke vettuh.

Mæ: *sukke*

Han ga ikke opp,han fant sko jeg likte. De sitter helt perfekt på foten og gir så god støtte som jeg aldri har hatt i sko før. De er vel og merke ikke rosa eller lilla, de er svarte og turkise og nesten litt kjedelige, men oh så bra. Fabelaktig service tidlig på morgenen fra en kar som virkelig kunne det han snakket om, joggesko.

Kudos.

Elin har begynt med oppskrifter, og jeg ble oppfordret til å blogge formkakeoppskrifta fra Bestemor. Matbloggere som vi er! Først litt bakgrunnsmusikk (som vi har blitt enige på siste bloggmøte at DET bør man ha med i ethvert matblogginnlegg):

 Bestemor har pleid å bake en formkake som hun alltid bare "hadde". Den ble dratt frem så snart noen satte drikke kaffe-ræva si ned hos bestemor. Til påske smakte den litt ekstra sitron eller rom,alt ettersom hva som ramla ned i fyllet. Pliktoppfyllende verdensarving som jeg var da jeg var yngre ville jeg lære hvordan man baker denne fabelaktige gule kaka,og ringte bestemor etter oppskriften. I stedet for å ramse opp oppskrifta vil jeg heller gjengi samtalen cirka slik den var.

(Bilde av en helt typisk bestemorkake til avkjøling. Her bakt i rund form, slikt bestemmer man jo selv...).

Meg: Kan æ få oppskrifta til den goe formkaka di?

Bestemor: Jah..skavise. Meeel,eeeegg,meeeelk....ja å sukker.

Meg: (Her får jeg litt krampe i matlagingsskills'ene mine siden ALT gikk på mål før jeg ble voksen og nå tar det meste på slump). Okej men hvor mye mel?

Bestemor: Sånn passelig.

Meg: Ja e det en LITER liksom?

Bestemor: Det kan det no fort gå me,kor mye melk har du hatt i?

Meg: ....æ har ikke hatt i melk. Æ har ikke bynt.

Bestemor: Men ha mel i melka til det blir sånn passelig tjukt.

Meg: Som pannekakerøra?

Bestemor: Litt tjukkere.

Meg: Okej.Kor mye sukker ska æ bruke?

Bestemor: Nei det e no alt ættersom kor søtt du vil ha det.

Meg: Ja...og kor mange egg ska æ ha i?

Bestemor: Kor mange egg har du?

Meg: Æh....ååååh....FIRE?

Bestemor: Ja det går greit. Ha i fire.

Meg: Greit,men da har æ mel,melk,egg og sukker. Å så må æ lage glasur.

Bestemor: Ja om du har løst. Det MÅ du ikke.

Meg: Kor mye melis bruke du?

Bestemor: Kor mye har du?

Meg: GAH! Okej,en pakke??

Bestemor: Hærreværdn men da e du jo vælberga! Men husk bakepulver, for om du har smør i kaka kan den bli ganske tung.

Meg: Smør?!?!

Der har du den. Den fabelaktige formkaka til bestemor! At jeg fikk levert den så upresist er ganske snodig siden jeg like før hadde ringt henne for å spørre om hvordan man koker kaffe, men slik er den altså. Melk, mel, egg og sukker. Du kan gjerne ha i bakepulver og smør og om du har, man må ikke men den blir bare kjempegod av det. Glasuren er kjempegod med revet sitronskall, men først må kaka stekes.

Jeg prøver å holde meg slik at jeg ikke sprenger ut i mitt tenåring-jeg, hvilket var som et ujevnt vulkanutbrudd titt og ofte, og finner ut at det eneste som gjenstår er å få stekt kaka.

Meg: *kremte* Kordan form ska æ steike i?

Bestemor: Det kommer jo helt an på kor mye røra du har laga!

Meg: Kor mange grader ska ovnen være på?

Bestemor: Nei sånn passelig varmt.

Meg: ....*bite i leppa*...Kor længe ska den steike? I bunnen av ovnen?

Bestemor: Nei midt i ovnen til den e færdi.

Meg: *hikst*

SÅ folkens. Da er det bare å sette i gang.

Jeg og Elin på MSN. Det hele begynt med et veldig enkelt spørsmål...

Elin: Ka det hete når folk står med ting heva,typ...sabla eller sverd. Typ når folk har gifta sæ..som en tunell?

Elin: (fabel akti forklaring)

Elin: Espalier?

Marita: Men æ skjønne.

Elin: Klart du gjør <3.

Marita: Nei espalier e sånn gitter greis som man har liksom under verandaen.

Elin: jan ettopp

Elin: heheh

Elin: *dø*

Marita: *hikste*

Og vips var Jan født for kvelden. Noen meter tekst senere...

Elin: Ja nemli!

Elin: Jan Emli.

Marita: Hæhæhæhæ! Jan Emli og Jan Ettopp!

Elin: Hæhæhæhæhæhæ!

Elin: Jan Eiduvetno.

Marita: *gapskratte*

Marita: Jan Eidasåjoda.

Elin: *magekrampe*

Elin: Jan Esten.

Marita: *pesse mæ næstn ut*

Elin: Jan Æppede.

Marita: *kikes*

Marita: Jan Åkkaidenduren.

Elin: *kvæles*

(Samtalen forkortet med noen meter. Verken Elin eller Marita ble skadet i løpet av denne samtalen. Det heter forresten Saber Arch.Og ja,det er opptil flere i nærmeste omkrets som synes vi er over gjennomsnittet teit).

(Fra MSN,noe forkortet siden det er få samtaler vi har der som blir under et par meter med tekst).

Marita: Har du ei go oppskrift på tranebærsyltetøy?

Elin: Kor i fan...

Marita: *fnise*

Elin: Å..

Marita: Altså,æ HAR tranebær.

Elin: Koffer HAR du tranebær??

Marita: Fordi æ i et energisk kreativt øyeblikk va på Coop i Alta og så at dæm hadde tranebær og tenkte "Jah,tranebærsyltetøy,DET ska æ prøve å lage!"

Elin: Nånn ganga e du altså hardt skada.

Marita: Æ vet. Som nypesyltetøyet æ laga for et par år sia.

Elin: ....

Så. Tranebærsyltetøy vettuh.

Først skulle jeg renske bærene for rusk,og fant frem et stort fat. Da oppdaget jeg forøvrig umiddelbart hvor den snodige lukta jeg har hatt på kjøkkenet kom i fra,nemlig under det store fatet på benken. Der har det en eller annen gang kommet noe fiskevann som jeg ikke har sett og det lukta nå død og dæven da jeg flytta på fatet... UANSETT. Bærene kom i en kjele med en dæsj vann og ble satt på kokings.

Å koke tranebær høres litt ut som om man koker middagen sin på primus midt i ei skuddveksling. Det smeller MYE når bærene sprekker. Kan være greit å advare katten om at du lager mat i forveien så hun slipper å stå opp med angst fra blunden sin.

En dæsj ingefær,en dæsj nellik,en dæsj kanel og en klædd honning. Litt mer koking og vips. Tranebærsyltetøy!