Hysteria Lane

...og som sender mail til meg og ber om hjelp.

Som Rabiha Adun...

"Jeg Rabiha Adun, jeg trenger din assistent på flytting og overføring av arven min til deg, slik at jeg kan komme til deg i ditt land, fortsette min utdannelse, sette opp en investering og skal leve fredelig. Beløpet er Ten millioner fem hundre tusen (USD).
Min alder er 21 år, var det folk som tegnes død far min, fortalte han meg før han døde og min mor var seint siden da jeg var baby, mens er den eneste barnet til mine foreldre.
Dersom klare til å hjelpe meg fra dette problemer, svare meg, slik at jeg kan fortelle deg mer informasjon om mine intensjoner og gi forklaring.
Takk for din beslutning
Rabiha Adun."

Eller Dorris da. Som bare er ute etter en venn hun vil gi linjemassasje til...

"Hej  Min kære.
Hvordan laver du i dag, og hvordan er alt derovre sammen med dit helbred? Jeg håber, at du er i god helbredstilstand, jeg vil bruge denne lejlighed til at præsentere mig selv til dig. Mit navn er glip Dorris Wilson. jeg ved du måske overraske, hvordan jeg fik din e-mail-adresse. det er Guds plan for os. Jeg fik din mail i dag, da jeg kikkede efter en god ven. så jeg beslutter at droppe disse få linje massage til dig. så jeg vil gerne have dig til at kontakte mig direkte til min e-mail-adresse, så jeg vil vise dig mail billede og fortælle dig alt om mig, og jeg vil også gerne vide mere om dig. tak for jeres forståelse, og jeg vil håbe at høre fra dig snart.
Med venlig Dorris."

Hvordan skal jeg rekke å hjelpe alle disse menneskene?!

Først kan man se sånt her...

Og så bare...

Og...

Eller...

Og æ bare...

Må æ liksom vaske opp no?!

Noen ganger glemmer man helt hva man skulle søke på selv.

Muffinsforskninga til meg og Beate har ligget litt brakk, i dag tok jeg ansvar for foretaksvirksomheten og bakte litt muffins (jævlig mange skulle det vise seg...kan slikt fryses??).

"Red velvet cupcakes". Oooh. Fancy. Kjemperøde! Slike vil jeg bake! I oppskrifta sto det at de var "Perfekte til valentinesday". Siden jeg er singel og dånt givv a rætts æs når det gjelder valentinesday'er kan man heller gi dem et skikkelig ekkelt navn. Mensenmuffins? Det er nesten litt for ekkelt navn,litt som "morkaka" (kaken som Mor pleide å bake...ikke den ekle klæddn med...ja du vet).

Røra så litt saiko ut...

Men det ble veldig gode muffins til slutt!

Veldig søt glasur,så det er ikke muffins av typen "Trøkk innpå fire-fem støkka". Og selvfølgelig, i disse påsketider er jo fargen riv ruskende gal. De skulle jo vært gule. Tankeløst av meg. Gah.

Det er kaldt. Jeg håper det betyr at det blir mildere ute og at det derfor slår inn kulde i veggene fordi dette er helt latterlig kaldt innomhus.

Jeg har helt glemt bursdagsblogging i år!! Sjitolainen. Mange venner spredd litt rundtomkring men noen kom innom her på fredagen og feiret at jeg har greid å bli litt eldre (eller for å spise god mat,hvem vet hva som var mest prioritert :-)). Jeg har de siste årene gått i fra å ikke bry meg om å feire bursdagene mine til å elske det. Jeg feirer den gjerne flere dager etter hverandre på forskjellig vis og bruker "Æ har jo bursdag" som unnskyldning til mye rart. Jeg fikk mange fine gaver og utrolig mange fine hilsninger på dagen min. Jeg fikk bursdagshilsen fra tannlegen min (som mente at jeg måtte jo ha rene tenner på en slik dag og hun sørget for det,helt gratis).

Og den søteste meldinga kom på natta etter selskapet mitt. Jeg hadde sagt god natt til gjestene og ryddet opp i den siste vinflaska før jeg oppdaget at å hei,der smallt det i fletta, og landet i seng.Kl.02.43:

Fruen fra Gamlebyen vant definitivt promillekonkurransen. Og jeg aner ikke hva han mente i den neste meldinga,men begge var vi enige om at det var ren "Shælighet!".

Forrige uke var pølse-bonanza. Jeg hadde kjøpt pølser på tilbud uka før det igjen og endte opp med å spise kokte pølser og stekte pølser,pølse på brød og pølse med mos. Pølser i alle varianter hele uka. Derfor er det kjærkomment å bli servert eiegod søndagsmiddag med saltkjøtt og sviskegrøt til dessert i går i Bortiveien-Gimle. Eller som i dag, da jeg fikk rognkaker til middag, med hjemmelaget remulade og råkost og etterhvert oppdaget at øh,jeg har visst levd på muffins og kaffe i dag...Skjerpings Marita. Skjerpings.

POFF!

Det går kjapt.

I dag traff jeg og Elin og mannen på den snodigste kelneren evvah. En meget typisk kinarestaurant, du har det glorete interiøret og pling-plongmusikken på plass. Den asiatiske kelneren spør om vi vil ha noe å drikke før vi bestiller.

Marita: Ja æ tar ei cola.

Elin: Æ har løst på nåkka gult...Fanta ell...

Kelner: Ja da e du kommen tell rætt sted!! Nei vent,det va kanskje litt rasistisk.

Vi døde i kor.

Den siste vitsen han kom med var så drøy at det er sånn fleiping jeg og Elin driver på med til hverandre, ikke noe man hører fra en kelner,så selv om vi lo tror jeg kanskje ikke den passer seg til bloggings.

Jeg fikk en mail. Det sto ikke så mye i den,bare "E du dø?? DU HAR EN BLOGG!".

Å jeg bare "Really?"

Jeg er ikke død. Jeg har bare glemt å skrive om at jeg lever :-)

Jeg har vært veldig kreativ og produktiv.

Har lagd meg et komapledd,og testa ut koma under det.

I tillegg har det vært votter og sokker og andre fabelaktige ideer. Med Kornmo i broderingsmodus har hun brodert og jeg montert og vips har jeg den kuleste puta i gata...

Jeg startet praksisperioden med lungebetennelse. Et typisk "Du vet du er sykepleier når..."-tilfelle hvor jeg gikk til legen,som var en vikar og ikke så kjent med hvordan jeg er, og sa at jeg har sikkert mycoplasmalungebetennelse. Det kjennes slik ut,sa jeg,og en hel drøss rundt meg har hatt det. Han nekta å gi meg antibiotika,tok bare prøver og sendte meg hjem med Cosylan. En uke etterpå fikk jeg beskjed om at jeg hadde mycoplasmalungebetennelse og beskjed om å hente resept på antibiotika.

Æ bare...*sukk* *host*.

Lag på lag med ull og pels.

Praksisen min ble unnagjort i en helvetes fart. De ukene gikk unna for unna så jeg nesten ikke hang med men lærte så utrolig mye i tillegg til at jeg får kjenne på og bruke det jeg kan fra før av. Veldig morsomt! Neste praksis i slutten av april på Store Barn,straks litt skumlere.

Fritid har vært en utfordring med tredelt turnus. Jeg er jo ikke vant. Nattevakt som jeg er. Så det har vært litt sjonglering for å få tid til å treffe venner som man får abstinens av å ikke ha sett etter en arbeidsuke i tillegg til alenetid for å hvile tullhaue. Jeg har til og med skypet med Timmy!

Jeg sto til slutt med heroinknekk i knærne på fortauet på grunn av tannpine. Først da ringte jeg. Takk og lov har tannlegekontoret mitt åpent til 19.00, da var nemlig klokka blitt nærmere 18.30 og jeg greide ikke gå en meter på grunn av vondt i kjeften. Jeg fikk time klokka 07.00 dagen etterpå og etter 2,5 time,mye bedøvelse og mye vondt var trinn en av rotfylling gjennomført. Den kvinnelige tannlegen var så velsignet flink til å ta vare på meg og tannlegeskrekken min at til tross alt vondt,alt skummelt og alle fobier i løpet av de timene, har ikke skrekken økt. Heller blitt litt mindre. Hun er definitivt på julekortlista og jeg må antakelig ty til mafiatendenser om hun prøver seg på å slutte. Ny time nå til uka,og det er helt greit. Og til meg og være, er ikke det en kommentar som sitter løst akkurat når det gjelder tannlegetriks.

Og ellers, så er jo den begynnende våren her i byen til å ta å føle på. I løvv it.

Så. Etter å ha ligget på kne fremfor komfyren og gnikka og gnura og gnikka og gnura og GNIKKA OG GNURA....

Tror dere jeg synes den lever opp til reklameteksten?

Den fungerer best til å rengjøre kokeplatene oppå ovnen. Other than that? Piss. Komfyren min er ikke ren.

I morges da jeg hadde ignorert vekkerklokka så lenge at jeg nesten hadde blitt vant til lyden og sovnet igjen dro jeg kroppen opp. Hostings hosting hostings gjør det vanskelig å få til sovings i løpet av en natt. Dusj er mitt faste VÅKNE!-virkemiddel og jeg stillte meg i dusjhjørnet og slo på vannet. Vanligvis dusjer jeg med lynets hastighet (like kjapt som lyn dusjer altså), men i dag sto jeg og så på vannet fra dusjhodet og tenkte "Æ...*host*...daue". Motivasjon som student går i kraftige berg og dal-baner og før jeg rakk dusje meg i trynet var vannet blitt dritvarmt. HURRA! Frosne vannrør! Jeeeeee!!! Jeg hadde glohett vann, men ingenting å mikse det med.

Derfor er det tropevarme og sydenstemning i heimen. Ekstravarmeovn levert på døra har bidratt til at jeg nå har minst 35 varmegrader i stua. Kombinert med snikende feber er egentlig det en fin ting. Jeg fryser ikke litt engang. Likevel blir 35 varmegrader litt uutholdelig i lengden og jeg tok tv-kvelden borte hos damene i bakken.

Nyhetene. Om Per Olsen på Høytrykksvakta som har masse å gjøre.

Kornmo: (med melodi Old McDonald) Per Olsen har ei høytrykksvakt, I AJ I AJ ÅÅÅÅÅÅ!

Og like etterpå om bønder som drev økologiske gårder...

Nyhetsmannen: Eit gardbrukar par frå Løten var i Oslo...

Kornmo: For å skumme fløten.HÆHÆHÆH!

En av fruene fra Solligården: Det e fan ikke vette som plage dåkker.

Jeg har fremdeles ikke fått noe vann.

Nå krysser jeg fingrene for at det kjapt blir mildere og underverker skjer.

Update,en halv time senere: HOUSTON VI HAR VAINN!

Det her er den merkeligste musikkvideoen jeg har sett. Evvah! Hele veien blir den bare mer og mer rar.

Syke syke folk.

Det har kroppen min sagt i to uker nå. Det tok meg nesten to uker å forstå hva den sa, til tross for at den har gitt samme beskjeden opptil flere ganger i løpet av det siste året. Hver gang har det tatt meg minst en uke å ta hintene på at nå burde jeg bremse litt. Merkelig at vi ikke snakker samme språk ennå etter snart 33 år sammen, for så vidt ikke MIN feil at kroppen bestemte seg for å bytte språk i fjor.

Såh. I dag fikk den en friettermiddag og kveld. Jeg har gjort ingenting. Jeg har sovet og bedrevet hardcore sofaknøing etter at forelesninger,en ikke så oppløftende tur hos legen og bytur etterhvert tæret på engasjementet til å gå, være våken og se andre mennesker. Og "ingenting" har vært bra, det kjenner jeg. Det er helt gull. Flere omganger WordFeud og fabelaktige meningsløse app'er på mobilen.

Og sånn helt på tampen: Mental note to MajFL.

...sjokk:

Da æ greide å svime mæ ut døra i mårrest,så va det så mådderfåkkings kaldt at hjernen min skrompa til en rosin på en pesskvart,og æ greide næstn ikke hålle auan åpen i den sure motvinden den lange veien til skolen (sikka 200 meter). Æ døde to ganga.

...bæste undervisning:

Kollegabarnesykepleier fortalte om Barns rettigheter på sykehus. Vældi bra og vældi interessant. Vi kunne nok gjerne diskutert længre,om dær va satt av tid til det.

...bæste onge:

Lille Gusønn på innlandet fylte to år i dag og fortalte at han sku ha på sæ slips og ha to lys på kaka. Eller "GUL...KVIT" som han sa,før han sa "Hadææ" på den måtn bare han får tell. Så hjærteskjæranes søtt at man næstn sir "Hærrefred ongen æ ska no væl ikkje lægge på!". Sia han e så supersmart fikk han selvfølgelig gavekort på et års medlemskap i Mensa (eller ka det no va).

...kaffe:

Det har blitt altfor mye av sorten men den bæste va sammens me Geir på klubbhuset, intensiv skravling i nånn tima før han sku videre og sørover igjen.

...godkjent/ikke godkjent:

Vi fikk svar på medikamentregninga i dag. Fikk æ godkjent den?

Joda. Æ gjor det :-)

...uforklarlige:

Æ fatte ikkje kaffør æ ble så bleik/svimmel/tidvis uggen og døttskvalm/direkte uvæl no på kveldn. Sia æ e dårlig på å spy har æ heller ikke greid å stikke fingern i halsn og spy førr "å bli færdi med det". Komplett umulig. Nei hær ska man hale det ut i langdrag. Så sånn e æ enda. Heilt utn grunn. Latterlig unødvendig spør du mæ. Sjuk gidd æ ikke bli...men æ har no bøtta me attme sænga sånn i tilfelle (æ sku få løst tell å vaske litt...).

...HØYDEPUNKT!

Gratis Øl hadde sjåvv i kveld og dær va sælfølgelig æ,Jan Idar og Elin. Ready as eggs! (Klar som ægg). Det va heilt klart en utfordring å ha så inni hælsikke latterkrampe i den bedritne formen æ va i, men me favorittan på scenen så går man liksom ikke på dass å står i tilfelle man spyr. Neida. Man bare sikte sæ ut ei løypa,tenke ut ka man har i væska i tilfelle man må spy i den og varsle nærmeste pårørende (i det her tilfelle Elin sia ho satt nærmest) ka som blir å skje om hælvete bryt løs. Æ overlevde og æ glæde mæ allerede til næste gang de har sjåvv,for det e så fabelaktig arti. (Æ meine,man står liksom ikke i kø i en halvtime førr å komme inn,to tima før moroa bynne om det ikke e arti. Men det e det altså).

..."SEEE!":

Nordlyset. Har du ikke vorre ut i kveld å sett på nordlyset så hut dæ ut. Det e helt fantastisk. Det e næstn så æ sku ønske æ va turist og fikk se nordlyset for første gang i kveld. Fyttikatta.

..."Hups...":

Æ oppdaga først no at æ har skrevve på dialekt.

Æ gjer mæ no fan.

Det er sånn man får om man jobber i 10 år som sykepleier og plutselig skal ha en medikamentregningstest. Først tenker man at herregud,har jo jobba med det her i ti år det skal vel gå greit. Så begynner man å regne noen oppgaver og tenker "Håoli maddafakka...ka meine dem?!". Man får til noen oppgaver og sliter litt med andre, og regner helt til hjernen er brukt opp og man til slutt bare regner feil. Da er det bare å pakke bort skolesakene og ta pause.

I kveld har jeg regnet ørten oppgaver sammen med en kulling og da hjernene våre synkront slutta å virke gjorde vi jo det jeg ofte gjør i krise: Ringer pappa.

Det fine med min Pappa er jo at han kan jo som kjent alt (mener jeg og mamma og bror i alle fall).

Marita: Hei det er din datter som har begynt på barneskolen og har mattematikklekse.

Pappa: Åja,er det min datter som har begynt på skolen ja.

Marita: Kordan regne æ ut kor mange minutt 0,6 time e?

Pappa: *forklare*

Marita: Okej. Du skal ikke se bort i fra at din datter ringe i 23-tia og treng hjelp igjen.

Pappa: Da må du ringe 0,8 time over 23.

Han visste selvsagt. Og det er som min regnekompis sa,det er nesten litt irriterende,at noen kan tenke så klokt at de kan svare på sånne spørsmål umiddelbart.Spesielt når man selv er erklært hjernedød og det ser ut som om oppgaven står på arabisk.

Vi fikk til, og etter å ha krisemaksimert alt sammen ga vi opp og gikk over til "Nei fan det må jo gå bra".

Det må jo det.

HerreGUD så pinlig om det ikke gjør det.

Det tar på.

(Æ teste mobilblogging æ og).